AVVIKLING AV HUKEN PUKKVERK. STEINUTTAK
Jeg viser til bystyrets vedtak av 17.11.2010, sak 386 "Privat forslag fra Knut Even Lindsjørn
(SV) og Andreas Behring (SV) - Etterbruk av Huken pukk og asifaltverk - Stans i planene om
utvidelse".
I vedtakspunkt 1 ble byrådet bedt om å undersøke om Oslo Vei AS allerede på nåværende
tidspunkt har tatt ut den steinmengden som virksomheten etler gieldende reguleringer har
tillatelse til å ta ut frem mot år 2021.
SVAR:
Byrådet ba om at Oslo Vei AS og Plan- og bygningsetaten (PBE) gikk igjennom
reguleringsplanene sammen med sikte på å få en felles forståelse av hvilke rettigheter og
begrensinger for videre steinuttak som ligger i de vedtatte reguleringsplanene.
Oslo Vei AS sine aktiviteter på Huken pukk- og asfaltverk reguleres av to reguleringsplaner.
Søndre del av Huken omfattes av regulering fra 1962 (S- 1014). Nordre del av området
omfattes av reguleringsplan fra 1971 (S-1859).
PBE og Oslo Vei AS er enige om at det ikke lenger kan tas ut mer stein på det nordre området
(reguleringsplan S-1859) uten nye tillatelser. Derimot var det uenighet om hvorvidt det etter
reguleringsplan S-1014 kan tas ut mer stein i det søndre området.
Oslo Vei AS anførte at det i denne reguleringsplanen ikke er noen begrensninger i kotehøyden
og derved hvor langt ned Oslo Vei AS kan ta ut stein. PBE på sin side anførte at reguleringsplanen
av 1962 riktig nok ikke fastsetter noen kotebegrensning for steinuttak, men at det ved
behandlingen av reguleringsplanen fra I971 var en forståelse av det på det nærmeste var
sprengt ut det som lå innenfor reguleringen av 1962 og at ytterligere uttak av stein i dette
området ikke var ønsket.
På bakgrunn av denne uenigheten ba jeg om at Kommuneadvokaten foretok en juridisk
vurdering av reguleringsplanen for den søndre delen av området.
Basert på dette konkluderer jeg med at det ikke er noen kotebegrensning i reguleringsplanen
for det søndre området (S- 1014). Denne reguleringsplanen ble ikke opphevet eller endret da
reguleringsplanen for det nordre området (S-1950) ble vedtatt i 1971. Ytterligere masseuttak i
søndre del vil derfor ikke være i strid med gjeldende reguleringsplan for dette området.
Jeg vil videre påpeke at en umiddelbar stans av aktivitetene på Huken vil medføre store
praktiske, økonomiske og ikke minst miliømessiqe utfordringer.
Den største utfordringen er det eksisterende lageret rned returasfalt på Huken på ca 240 000
tonn. Dette benytter selskapet i dag i produksjonen av ny asfalt, hvor bruk av returasfalt utgjør
ca 15% av årlig produksjon. Dette er en miljøvennlig løsning hvor selskapet får resirkulert
gammel asfalt i stedet for at den deponeres. Ved full stans i aktivitetene på Huken må dette
lageret håndteres på annen måte, noe som vil kreve store ressurser.
Returasfalt er klassifisert som avfall og skal følgelig behandles deretter. (ref.
Informasjonsskriv fra KFA (Kontrollordningen for asfaltgjenvinning). Returasfalt er ikke ren
masse og kan ikke legges på en fylling, det må leveres til mellomlager for gjenvinning eller til
deponi for sluttbehandling. Hvis returasfalten inneholder tjæreprodukter (kan ikke utelukkes
på Huken, men er hittil ikke påvist - tjære ble anvendt i spesielle asfaltdekker før 1960), blir
den klassifisert som farlig avfall (tidligere spesialavfall) og må deponeres eller gjenvinnes
etter gitte forskrifter. Det er tiltakshaver (byggherre) som har ansvaret lor at returasfalten blir
disponert på lovlig måte (Oslo kommune er byggherre for det kommunale veinettet i Oslo).
Det stilles således strenge krav til håndtering og deponering av slikt avfall. Fjerning av
returasfalt fra Huken forutsetter at noen faktisk har plass til å ta i mot en slik mengde
spesialavfall og - ikke minst - har de nødvendige tillatelser for å ta i mot spesialavfall. Det er
uklart hvilke, hvis noen, eksisterende deponier som vil ha mulighet til å ta imot et slikt volum
(mengden returasfalt på Huken per i dag utgjør allerede ca 50% av landets totale lager av
returasfalt). Eventuelle nye deponier vil også måtte søke om de nødvendige tillatelser for
mottak av spesialavfall, noe som kan være problematisk. Eksport vil muligens være eneste
alternativ.
Det kan derfor antas at det i realiteten er svært begrensede muligheter for å bli kvitt hele
lageret på kort tid. Videre gir jo dette også en utfordring med hensyn til hvor man i fremtiden
skal gjøre av ny returasfalt som ikke lengre kan leveres til Huken for gjenbruk. Fortsatt
byutvikling vil medføre ytterligere store mengder returasfalt som ellers regnes som
spesialavfall.
Rent praktisk vil fjerning av 240 000 tonn returasfalt medføre et transportbehov på 8 000
9000 billass (lastebil med henger tar 25 - 30 tonn). Da det antas det er begrensede
mottakssteder i umiddelbar nærhet til Oslo, vil dette medføre lange transportstrekninger. 8000
- 9000 fulle lastebiler ut fra anlegget betyr videre at 8000 - 9000 tomme lastebiler må kjøres
til anlegget. Enkelte veistrekninger vil dermed ha 16 000 , 18 000 passeringer av tungtrafikk
før lageret er borte. Dette vil gi en betydelig trafikal belastning over lang tid, med de
miljømessige og praktiske konsekvenser det medfører.
Kostnadene ved å fjerne asfaltlageret vil dessuten være store. I følge beregninger utført av
selskapet vil det koste ca 300 koner per tonn (totalt 72 mill) for bortkjøring av massen. Ved
eventuell eksport kan prisen øke ytterligere. Det følger av leieavtalen at dette vil være Oslo
kommunes ansvar.
Det må også tas hensyn til at selskapet allerede har avtaler og leveringsforpliktelser for stein,
pukk og asfalt i en lengre periode fremover. Dersom dette ikke kan leveres fra Huken lenger,
må selskapet kjøpe dette fra andre leverandører utenfor Oslo. Dette vil innebære økt
miljømessig og økonomisk belastning.
En umiddelbar stans av asfaltproduksjon på Huken vil også gi konsekvenser for leveranser av
stein, pukk og asfalt i Oslo og omegn. Selv om man stanser aktivitetene på Huken, har Oslo
fortsatt et stort behov for asfalt og pukk av høy kvalitet til veier og gang- og sykkelstier osv.
Dette behovet må da dekkes av andre leverandører. Dette innebærer igjen lengre transport, og
at trafikk- og miljøbelastningen bare flyttes tii andre områder. Det store volumet medfører
daglig tilkjoring av 300 billass av den største typen med henger som tar 25 30 tonn. Dess
lenger transportvei, dess større miljøbelastning på veiene, og ferdig varm asfalt må benyttes i
nærområdet.
På vedlagt kart er inntegnet pukk og asfaltleverandører i Oslo og omegn. Steinbrudd med like
god kvalitet på steinen som i Huken, er rammet inn. En nedleggelse av Huken vil medføre en
ekstra transportlengde på ca. 15 mill tonn/km pr. år i Oslo og omegn.
Jeg vil likevel ta initiativ stans av selskapets alctiviteter iHuken etter en rimelig
avviklingsperiode. En umiddelbar stans vil som skissert medføre betydelige praktiske,
miljømessige og økonomiske problemer, spesielt i forhold til håndtering av returasfalten,
trafikkbelastning m.v. Jeg vil derfor sette i gang et arbeide med å vurdere konsekvensene ved
en avvikling. Jeg vil komme tilbake til bystyret med dette når denne utredningen foreligger og
det er klart hvordan aktivitetene på Huken kan avvikles på en effektiv og forsvarlig måte.
Etter bystyrevedtaket den 17. november 2010 ble selskapet instruert om midlertidig å stanse
alt uttak av steinmasser inntil man fikk avklart de faktiske forhold rundt gjeldende regulering.
Som beskrevet foran er ikke reguleringsplanene i seg selv til hinder for at selskapet kan ta ut
mer masse. For å oppfylle sine kontraktsforpliktelser må selskapet i dag, grunnet nevnte
pålegg om midlertidig stans i uttak av stein, kjøpe den nødvendige steinmassen fra andre
leverandører. Dette rnedfører økte kostnader for selskapet. Videre gir dette en betydelig økt
trafikk til anlegget. Per i dag kjøres det inn ca 1000 tonn stein per dag, dvs over 30 - 40
lastebiler tur/retur ekstra om dagen i tillegg til den normale trafikken. Jeg vil derfor også åpne
for at selskapet søker tillatelse til å forberede uttak av nødvendige steinmasser i søndre del av
Huken for selv å være selvforsynt med stein i avviklingsperioden og således begrense
trafikken til og fra området idenne perioden.
Ytterligere masseuttak i søndre del er ikke i strid med gjeldende reguleringsplan for dette
området, men vil være søknadspliktig og behandles av plan- og bygningsetaten.
Øystein Sjøtveit
Byråd for nærings- og eierskapspolitikk
|
