bro



Hovedside
Vedtekter
Styret
Kontakt
Bli medlem
Virtuell tur
Alnas kilder
Oslo Elveforum


Lysvandring
Mer stein fra Huken?
Publisert  19.05.11
Sist endret  19.05.11
 
Vi trodde at Huken-diskusjonen nå hadde begynt å dreie seg om fornuftige spørsmål - som hva vi skal gjøre med det store hullet i Lillomarka når pukkverket stenger.



Men så kom det et notat fra næringsbyråden som reiser ganske mange spørsmål. Det Byråden har sagt i ettertid er at hensikten er å legge ned Huken i løpet av et par år. Men man kan jo ikke annet enn bli urolig når man ser hvor mange av de argumentene byråden synes å legge vekt på som vil være like gyldige om to år - eller fem.

Vi har jo også dårlige erfaringer med løfter som avgis før etb valg når handlingen ikke skal følge før etter valget. Før stortingsvalget var f.eks. samtlige partier - inkludert Sjøtveits - for å åpne Alna ved terminalen. Rett etter valget vedtok de å lukke mer.

Her er notatet:

AVVIKLING AV HUKEN PUKKVERK. STEINUTTAK

Jeg viser til bystyrets vedtak av 17.11.2010, sak 386 "Privat forslag fra Knut Even Lindsjørn (SV) og Andreas Behring (SV) - Etterbruk av Huken pukk og asifaltverk - Stans i planene om utvidelse".

I vedtakspunkt 1 ble byrådet bedt om å undersøke om Oslo Vei AS allerede på nåværende tidspunkt har tatt ut den steinmengden som virksomheten etler gieldende reguleringer har tillatelse til å ta ut frem mot år 2021.

SVAR:

Byrådet ba om at Oslo Vei AS og Plan- og bygningsetaten (PBE) gikk igjennom reguleringsplanene sammen med sikte på å få en felles forståelse av hvilke rettigheter og begrensinger for videre steinuttak som ligger i de vedtatte reguleringsplanene.

Oslo Vei AS sine aktiviteter på Huken pukk- og asfaltverk reguleres av to reguleringsplaner. Søndre del av Huken omfattes av regulering fra 1962 (S- 1014). Nordre del av området omfattes av reguleringsplan fra 1971 (S-1859).

PBE og Oslo Vei AS er enige om at det ikke lenger kan tas ut mer stein på det nordre området (reguleringsplan S-1859) uten nye tillatelser. Derimot var det uenighet om hvorvidt det etter reguleringsplan S-1014 kan tas ut mer stein i det søndre området.

Oslo Vei AS anførte at det i denne reguleringsplanen ikke er noen begrensninger i kotehøyden og derved hvor langt ned Oslo Vei AS kan ta ut stein. PBE på sin side anførte at reguleringsplanen av 1962 riktig nok ikke fastsetter noen kotebegrensning for steinuttak, men at det ved behandlingen av reguleringsplanen fra I971 var en forståelse av det på det nærmeste var sprengt ut det som lå innenfor reguleringen av 1962 og at ytterligere uttak av stein i dette området ikke var ønsket.

På bakgrunn av denne uenigheten ba jeg om at Kommuneadvokaten foretok en juridisk vurdering av reguleringsplanen for den søndre delen av området.

Basert på dette konkluderer jeg med at det ikke er noen kotebegrensning i reguleringsplanen for det søndre området (S- 1014). Denne reguleringsplanen ble ikke opphevet eller endret da reguleringsplanen for det nordre området (S-1950) ble vedtatt i 1971. Ytterligere masseuttak i søndre del vil derfor ikke være i strid med gjeldende reguleringsplan for dette området. Jeg vil videre påpeke at en umiddelbar stans av aktivitetene på Huken vil medføre store praktiske, økonomiske og ikke minst miliømessiqe utfordringer.

Den største utfordringen er det eksisterende lageret rned returasfalt på Huken på ca 240 000 tonn. Dette benytter selskapet i dag i produksjonen av ny asfalt, hvor bruk av returasfalt utgjør ca 15% av årlig produksjon. Dette er en miljøvennlig løsning hvor selskapet får resirkulert gammel asfalt i stedet for at den deponeres. Ved full stans i aktivitetene på Huken må dette lageret håndteres på annen måte, noe som vil kreve store ressurser.

Returasfalt er klassifisert som avfall og skal følgelig behandles deretter. (ref. Informasjonsskriv fra KFA (Kontrollordningen for asfaltgjenvinning). Returasfalt er ikke ren masse og kan ikke legges på en fylling, det må leveres til mellomlager for gjenvinning eller til deponi for sluttbehandling. Hvis returasfalten inneholder tjæreprodukter (kan ikke utelukkes på Huken, men er hittil ikke påvist - tjære ble anvendt i spesielle asfaltdekker før 1960), blir den klassifisert som farlig avfall (tidligere spesialavfall) og må deponeres eller gjenvinnes etter gitte forskrifter. Det er tiltakshaver (byggherre) som har ansvaret lor at returasfalten blir disponert på lovlig måte (Oslo kommune er byggherre for det kommunale veinettet i Oslo). Det stilles således strenge krav til håndtering og deponering av slikt avfall. Fjerning av returasfalt fra Huken forutsetter at noen faktisk har plass til å ta i mot en slik mengde spesialavfall og - ikke minst - har de nødvendige tillatelser for å ta i mot spesialavfall. Det er uklart hvilke, hvis noen, eksisterende deponier som vil ha mulighet til å ta imot et slikt volum (mengden returasfalt på Huken per i dag utgjør allerede ca 50% av landets totale lager av returasfalt). Eventuelle nye deponier vil også måtte søke om de nødvendige tillatelser for mottak av spesialavfall, noe som kan være problematisk. Eksport vil muligens være eneste alternativ.

Det kan derfor antas at det i realiteten er svært begrensede muligheter for å bli kvitt hele lageret på kort tid. Videre gir jo dette også en utfordring med hensyn til hvor man i fremtiden skal gjøre av ny returasfalt som ikke lengre kan leveres til Huken for gjenbruk. Fortsatt byutvikling vil medføre ytterligere store mengder returasfalt som ellers regnes som spesialavfall.

Rent praktisk vil fjerning av 240 000 tonn returasfalt medføre et transportbehov på 8 000 9000 billass (lastebil med henger tar 25 - 30 tonn). Da det antas det er begrensede mottakssteder i umiddelbar nærhet til Oslo, vil dette medføre lange transportstrekninger. 8000 - 9000 fulle lastebiler ut fra anlegget betyr videre at 8000 - 9000 tomme lastebiler må kjøres til anlegget. Enkelte veistrekninger vil dermed ha 16 000 , 18 000 passeringer av tungtrafikk før lageret er borte. Dette vil gi en betydelig trafikal belastning over lang tid, med de miljømessige og praktiske konsekvenser det medfører.

Kostnadene ved å fjerne asfaltlageret vil dessuten være store. I følge beregninger utført av selskapet vil det koste ca 300 koner per tonn (totalt 72 mill) for bortkjøring av massen. Ved eventuell eksport kan prisen øke ytterligere. Det følger av leieavtalen at dette vil være Oslo kommunes ansvar.

Det må også tas hensyn til at selskapet allerede har avtaler og leveringsforpliktelser for stein, pukk og asfalt i en lengre periode fremover. Dersom dette ikke kan leveres fra Huken lenger, må selskapet kjøpe dette fra andre leverandører utenfor Oslo. Dette vil innebære økt miljømessig og økonomisk belastning.

En umiddelbar stans av asfaltproduksjon på Huken vil også gi konsekvenser for leveranser av stein, pukk og asfalt i Oslo og omegn. Selv om man stanser aktivitetene på Huken, har Oslo fortsatt et stort behov for asfalt og pukk av høy kvalitet til veier og gang- og sykkelstier osv. Dette behovet må da dekkes av andre leverandører. Dette innebærer igjen lengre transport, og at trafikk- og miljøbelastningen bare flyttes tii andre områder. Det store volumet medfører daglig tilkjoring av 300 billass av den største typen med henger som tar 25 30 tonn. Dess lenger transportvei, dess større miljøbelastning på veiene, og ferdig varm asfalt må benyttes i nærområdet.

På vedlagt kart er inntegnet pukk og asfaltleverandører i Oslo og omegn. Steinbrudd med like god kvalitet på steinen som i Huken, er rammet inn. En nedleggelse av Huken vil medføre en ekstra transportlengde på ca. 15 mill tonn/km pr. år i Oslo og omegn.

Jeg vil likevel ta initiativ stans av selskapets alctiviteter iHuken etter en rimelig avviklingsperiode. En umiddelbar stans vil som skissert medføre betydelige praktiske, miljømessige og økonomiske problemer, spesielt i forhold til håndtering av returasfalten, trafikkbelastning m.v. Jeg vil derfor sette i gang et arbeide med å vurdere konsekvensene ved en avvikling. Jeg vil komme tilbake til bystyret med dette når denne utredningen foreligger og det er klart hvordan aktivitetene på Huken kan avvikles på en effektiv og forsvarlig måte. Etter bystyrevedtaket den 17. november 2010 ble selskapet instruert om midlertidig å stanse alt uttak av steinmasser inntil man fikk avklart de faktiske forhold rundt gjeldende regulering.

Som beskrevet foran er ikke reguleringsplanene i seg selv til hinder for at selskapet kan ta ut mer masse. For å oppfylle sine kontraktsforpliktelser må selskapet i dag, grunnet nevnte pålegg om midlertidig stans i uttak av stein, kjøpe den nødvendige steinmassen fra andre leverandører. Dette rnedfører økte kostnader for selskapet. Videre gir dette en betydelig økt trafikk til anlegget. Per i dag kjøres det inn ca 1000 tonn stein per dag, dvs over 30 - 40 lastebiler tur/retur ekstra om dagen i tillegg til den normale trafikken. Jeg vil derfor også åpne for at selskapet søker tillatelse til å forberede uttak av nødvendige steinmasser i søndre del av Huken for selv å være selvforsynt med stein i avviklingsperioden og således begrense trafikken til og fra området idenne perioden.

Ytterligere masseuttak i søndre del er ikke i strid med gjeldende reguleringsplan for dette området, men vil være søknadspliktig og behandles av plan- og bygningsetaten.

Øystein Sjøtveit
Byråd for nærings- og eierskapspolitikk


Du kan lese mer om dette i Groruddalen.