 Så dramatisk som på bildet blir det imidlertid ikke. Det viktigste bør vi kanskje si med en gang: Det som eventuelt blir av utslipp vil finne sted etter at elva forsvinner ned i sluket ved Enebakkveien. Tur- og rekreasjonsområder langs elva vil uansett ikke bli berørt. Det som skjer er at tunnel for Follobanen begynner å nærme seg Kværnertunnelen, som fører kloakk til Bekkelaget renseanlegg. Det skal ikke oppstå skader på tunnelen, men fordi det alltid er usikkerhet knyttet til slike arbeider ønsker man å kunne føre vannet i tunnelen ned i Midgardsormen. Det som skal skje nå i juli er at man lager forbindelsen mellom Kværnertunnelen og Midgardsormen. For å gjøre det må Kværnertunnelen midlertidig tørrlegges. En del av kloakken føres inn i andre deler av kloakksystemet. Videre vil man med sugebiler fjerne så mye som mulig av resten av vannmengden. I beste fall blir det ikke noe utslipp i Alna i det hele tatt. Skulle det likevel bli noe, vil toalettpapir etc. bli fanget opp med lenser ved utløpet. NIVA har laget et notat for Vann- og avløpsetaten, der det fremgår at selv et verst mulig utslipp ikke vil ha vesentlig betydning for livet i fjorden. Mest sannsynlig vil heller ikke noen badesteder langs fjorden merke virkningen ved at vannkvaliteten kommer under badevannsnormen. Vi kan derfor konsentrere oss om det store problemet, som er alle de bekkene som tilstadighet utsettes for tilsvarende begivenheter i mindre målestokk. Rørlagte bekker er en hovedgrunn til dårlig vannkvalitet i Alna, her representert ved Furusetbekken som har ca. 10 åpne meter før utløpet.  (For ordens skyld: Furusetbekken gir en god illustrasjon på forurenset rørbekk, men fargen er verken kloakk eller oljeutslipp. Det skyldes blader og slikt som kommer inn i rørene og går i oppløsning der) Når det gjelder lukkede bekker kan man jo også tenke på det store utslippet i mai, da 50000 liter fyringsolje lekket ut gjennom en overvannsledning fra Sporveiens anlegg på Ryen. "Overvannsledning fra Ryen"? Det må jo være Kværnerbekken det. Se på kartet som viser hvor Kværnerbekken begynner under det som nå er Sporveiens anlegg på Ryen. Hadde man fremdeles hatt en åpen Kværnerbekk er det vel mest sannsynlig at den ikke hadde blitt berørt av en ulykke med en oljetank dypt under bakken. Men også: Utslippet ville høyst sannsynlig blitt oppdaget mye tidligere hvis det likevel havnet olje i bekken.  Du kan lese Pressemelding fra BaneNor og VAV her, og notat fra Norsk institutt for vannforskning her. |